Når du sier nei
Kort fortalt: Si nei kort og vennlig – og la neiet stå.
Hva må skje – og hva kan dere tilpasse?
- Står fast: nei som handler om sikkerhet, som veien, komfyren og småting i munnen, og nei som handler om å ikke skade andre.
- Kan tilpasses: Ikke alt trenger et nei. Spør deg selv: Er det farlig, eller går det ut over noen? Hvis ikke, kan du si ja, eller «etterpå». Si nei bare når du mener det – og hold på det.
- Alle barn er forskjellige. Passer ikke rådene for ditt barn, snakk med barnehagen – dere finner veien sammen.
Hva skjer hos dere?
De minste vil utforske alt, og forstår ennå ikke hva som er farlig eller ikke lov.
Slik gjør du – Småting i munnen
Steg 1 av 6
Situasjonen
Barnet finner en perle eller en mynt og putter den i munnen.
Steg 2 av 6
Si dette
«Den er farlig.»
«Her, du kan holde bilen.»
Si det på din egen måte, slik du snakker hjemme. Eksemplene viser retningen.
Gi barnet noe det kan si ja til. Et nei går lettere når barnet får vite hva det kan gjøre. Har barnet småting i munnen, tar du det ut først – og sier noe etterpå.
Steg 3 av 6
Naturlig reaksjon
Det er helt vanlig at de minste prøver igjen med en gang, eller ler og ser på deg. Barnet tester ikke deg – det utforsker hva som skjer.
Steg 4 av 6
Hvis barnet ikke vil
Bruk få ord. Gå ned i barnets høyde. Hold deg til det du har sagt.
Barnet prøver igjen, gråter eller kaster seg ned.
Si: «Nei, det er stopp.» Flytt barnet rolig, eller flytt tingen. Si det samme hver gang, med den samme rolige stemmen. Ved fare stopper du barnet først – og sier noe etterpå.
Hvis barnet fortsetter
For småting i munnen: Her venter du ikke: ta det ut med en gang.
Har du sagt nei to ganger? Da hjelper det sjelden å si det igjen. Neiet står, men hjelp barnet videre:
- Gi noe å si ja til: «Det kan du ikke, men dette kan du.»
- Gi en jobb: «Kan du hjelpe meg med …?»
- Flytt dere: Gå bort fra det som frister, eller videre til neste ting.
- Vær sammen om følelsen: «Du er lei deg. Jeg er her.»
Når ingenting virker
Du trenger ikke vinne. Hold fast på det som må skje – rolig og vennlig. Resten kan du tilpasse barnet.
- Gjør det samme hver gang: flytt barnet eller tingen, med den samme rolige stemmen. Legg tingen bort, eller gå til et annet rom.
- Det er lov at barnet gråter eller er sint. Det betyr ikke at du gjør noe feil.
- Bruk færre ord, ikke flere. Ikke forklar på nytt.
- Kjenner du at du blir sint, pust ut. Er barnet trygt, kan du vente noen sekunder før du fortsetter.
- Hver gang du står rolig i det, blir det litt lettere neste gang – for dere begge.
Steg 5 av 6
Avrunding
Når barnet har roet seg, vis at du er glad for det barnet får lov til: «Så fint du klatrer på putene!»
Steg 6 av 6
Veien videre
På småbarnsavdelingen sier de voksne nei med få ord, og viser med en gang hva barnet kan gjøre i stedet. De minste lærer grenser ved at det samme skjer hver gang – ikke ved lange forklaringer. Spør gjerne hvordan de gjør det med mat og klatring, så dere kan gjøre det likt hjemme. Er du usikker på hva som er vanlig for alderen, kan du spørre barnehagen eller helsestasjonen.
Vis stegene ett skjermbilde om gangen
Fant du det du lette etter?
Småting i munnen
Når du sier nei · Småbarn 1–3 år
Si dette
«Den er farlig.»
«Her, du kan holde bilen.»
- 1Vil ikke?
Si: «Nei, det er stopp.» Flytt barnet rolig, eller flytt tingen.
- 2Fortsetter?
Her venter du ikke: ta det ut med en gang.
- Gi noe å si ja til «Det kan du ikke, men dette kan du.»
- Gi en jobb «Kan du hjelpe meg med …?»
- Flytt dere Gå bort fra det som frister, eller videre til neste ting.
- Vær sammen om følelsen «Du er lei deg. Jeg er her.»
- 3Ingenting virker?
Du trenger ikke vinne. Hold fast på det som må skje – rolig og vennlig. Resten kan du tilpasse barnet. Gjør det samme hver gang: flytt barnet eller tingen, med den samme rolige stemmen. Legg tingen bort, eller gå til et annet rom.
- 4Ferdig
Når barnet har roet seg, vis at du er glad for det barnet får lov til: «Så fint du klatrer på putene!»
RiktigVeiledning
Samme rammer – hjemme og i barnehagen
Rådene på RiktigVeiledning er generelle og gjelder ikke et bestemt barn. Er du bekymret for barnet ditt, snakk med barnehagen eller helsestasjonen.